Introduksjon
Karate
Trening
Klubben
Historie
Bildearkiv
 
Diverse -
NKF - National Karate Federation Shotokan
   Styret     Vedtekter     Instruktører     Sortbelter     Struktur
Sentrum Karateklubb
 

Statutter for Sentrum Karateklubb

1 Sentrum Karateklubb (SKK) skal tilrettelegge treningen for å lære Shotokan karate.

Den skal arbeide for:
Utbredelse av Shotokan karate på Haugalandet.
Korrekt utførelse av karate som idrett og selvforsvar.
Samarbeid mellom Norges Kampsportsforbund og SKK.

Videre er det et krav fra SKK at alle medlemmer følger dojokuns 5 regler:
1. Søk den perfekte karakter.
2. Vær trofast.
3. Vær strevsom.
4. Respekter andre.
5. Vær ikke voldelig i din opptreden.

Brudd på disse reglene bes rapportert til styret.
Ved uvettig bruk av karate kan medlemmer bli ekskludert.
Karate skal kun brukes i nødverge.

2 Styrende organer

2.1 Hovedinstruktør
SKK skal ha en hovedinstruktør og hjelpeinstruktører.

2.2 Tilhørighet
SKK skal i hovedsak være utøvende i stilarten Shotokan.
Hovedinstruktør og teknisk komitè bestemmer organisasjon innen Shotokan, men er pliktig til å
opplyse styret før søknader om evnt. medlemskap i ny stilartsorganisasjon blir innlevert.
SKK skal være tilsluttet og fremme Norges Kampsportforbund.

2.3 Hovedsete
Hovedinstruktør vil regelmessig ha trening for de høyere graderte og hjelpeinstruktørene.

3 Endring av statutter
SKK sine statutter er godkjent av Årsmøtet og kan bare endres ved Årsmøtet med alminnelig flertall.

4 Organer og styreform
Følgene personer og organer finnes i klubben:

  • Hovedinstruktør.
  • Teknisk komite.
  • Styret.
  • Årsmøtet.
  • Medlemmer.

Styret består av 7 personer: Leder, nestleder, kasserer, sekretær og 3 styremedlemmer.
Maksimalt halvparten av styret kan skiftes ut samtidig. Leder har dobbelstemme.
Teknisk komite ledes av hovedinstruktør
Årsmøtet skal avholdes første kvartal hvert år.

5 Ansvar og myndighet

5.1 Styret 
Styret forestår den administrative ledelsen av SKK og skal:

  • Gjennomføre de vedtak som er truffet på landsmøtet.
  • Stå for den daglige driften etter årsmøtets rettningslinjer.
  • Føre regnskap for SKK.
  • Innkalle til årsmøter.
  • Stå for alle større Gasshuku`er (treningssamlinger).

5.2 Teknisk komite
Teknisk komite skal ha ansvaret for:

 • At Shotokan karate blir utøvet på best mulig måte.
 • Sørge for at graderingspensumet holder god standard.
 • Ikke gradere noen uten at hovedinstruktør er til stede eller godkjenner dette.

5.3 Årsmøtet
Årsmøtet skal behandle saker som er av administrativt karakter, det vil si saker som ikke omhandler utførelsen av Karate. Forslag som skal tas opp på årsmøtet må sendes til styret senest 3 uker før møtedato. Saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.

Følgende skal innkalles til årsmøtet:

  • Hovedinstruktør i SKK.
  • Styret i SKK.
  • Samtlige medlemmer.

Forøvrig er årsmøtet åpent for alle som har betalt kontigent eller foresatte til barn under 18 år.

Ekstraordinært Årsmøte kan arrangeres ved minst 1 ukes varsel.

6 Gasshuku

6.1 Ansvar
SKK skal ha ansvar for alle større Gasshukuer. Ettersom SKK har flere avdelinger har hver avdeling frihet til å arrangere hva de vil, men er pliktig til å informere hovedinstruktør og president om arrangementet i god tid slik at det ikke kommer samtidig med andre arrangementer.

6.2 Informasjon
SKK er pliktig til å sende ut skriftlig innvitasjon til alle medlemmer om samlinger, treningsleirer, kurser o.l. Dette bør skje i god tid før arrangementet, hvor all informasjon kommer klart frem.

6.3 Junior og seniorer
Det skal på alle arrangementer være prisforskjell mellom junior og senior. Det skal også være familierabatter. Alle utøvere blir regnet som seniorer ved fylte 13 år.

6.4 Påmeldinger
Påmeldinger til arrangenter må skje etter det som er fastsatt på invitasjonen. På noen arrangementer kreves påmelding, andre betales ved fremmøtet. Dette må komme klart frem i invitasjonen

6.5 Ikke medlemmer
Alle kan delta på SKKs samlinger med mindre noe annet er beskrevet i innvitasjon.

7 Honorar til instruktør og gradering

7.1 Lønn til hovedinstruktører/styre
Evnt. lønn eller godtgjørelser avgjøres på SKKs styremøter.

8 Gradering

8.1 Myndighet
Det er hovedinstruktøren i SKK som skal stå for all gradering i klubben. Tar andre seg av gradering skal dette godkjennes av hovedinstruktør.
Dan graderinger skal foretas av et panel tatt ut av hovedinstruktør i SKK. Hvis noen har fått sin grad fra andre seriøse organisasjoner blir graden vurdert godkjent.

8.2 Graderingsavgift
Graderingsavgiften skal ligge på gjennomsnittet i Norge.

8.3 Diplom
Kyu diplomene skal inneholde logoen til NKF.lKK av hovedinstruktør i NK NKFN med mindre noe annet er beskrevet i innvitasjon                               

8.4 Graderingsgrunnlag
De som skal gradere skal etter beste evne få informasjon om sitt nivå. Kun de som menes av instruktør å klare sin grad skal ha muligheten til gradering. Strykninger kan ikke unngås, men målet er å minimalisere dette.

9 Kontigent til SKK
Kontigenten til SKK skal bestemmes på årsmøtet ved alminnelig flertall.

10 Oppløsning av SKK
SKK kan bare oppløses av årsmøtet eller ekstra ordinært årsmøte med minst 2/3 flertall. I tilfelle
oppløsningsvedtak fattes skal all gjeld slettes. Styret avgjør på samme møte hva evnt. resterende 
beholdning skal gå til.

 

DOJO ETIKETTE

·       Eneste tillatte antrekk ved timeplanfestet trening i dojo er gi med korrekt belte.
·       Alle utøvere stiller med ren gi, rene bein og kortklipte negler.
·       Klokker, øreringer, smykker og lignende tas av før trening for å unngå skader.
·       Bukk ved inngang og utgang av dojoen.
·       Alle timeplanfestet trening begynner og avsluttes med hilsen i seiza og moksu.
·       Kommer man for sent, setter man seg i seiza ved inngangen.
·       Ingen forlater dojoen under trening uten å spørre instruktøren om tillatelse på forhånd.
·       Instruktør tiltales med navn eller som sensei.
·       Prating skal foregå lavmælt. Det skal også være ro utenfor dojoen.
·       Banning skal ikke forekomme.
·       Det er ikke tillatt å lene seg mot, eller støtte seg til veggen under trening.
·       Mobiltelefoner skal være avskrudd eller ha lydløs innstilling med mindre annet er avtalt.
        Alle har et felles ansvar for å forlate dojoen i samme tilstand som de fant den.

 

 

 

NORGES LOVER

§ 47 (nødrett) og § 48 (nødverge) – straffeloven.

Retten til selvforsvar, nødverge § 48

Paragrafen om nødverge i straffeloven sikrer enkeltindivitdets rett til å forsvare seg mot rettsstridige angrep. I loven er det stilt fire absolutte krav for at en vergehandling kan defineres som selvforsvar:

1.      Det må foreligge et rettstridig angrep

2.      Nødvergehandlingen må begrenses til å avverge eller forhindre et angrep.

3.      3. I nødvergehandlingen må det ikke tas i bruk midler ut over det som er nødvendig for å avverge eller forhindre angrepet. Handlingen må opphøre så snart som angrepet er avverget eller forhindret.

4.      Et angrep (eks. et tyveri) må ikke avverges for enhver pris. Konsekvensene må stå i forhold til angrepets konsekvenser.

Det presiseres at retten til selvforsvar også omfatter retten til å forsvare andre som utsettes for et rettsstridig angrep. Det samme gjelder egen og andres eiendeler og eiendom.

 

Retten til nødrett § 48

Utgangspunktet her er retten til å forvolde skade for å hindre større skade. Eksempelvis er det mulig å knuse en rute for å komme til et brannslukningsapparat uten å bli dømt for dette, eller bryte seg inn i en hytte for å berge liv og helse. Erstatningsplikt kan imidlertid bli utløst selv om handlingen ble foretatt i nødrett.

 
Opprinnelig utforming og gjennomføring; Bit Solutions