Introduksjon
Karate
Trening
Klubben
Historie
Bildearkiv
 
Diverse -
NKF - National Karate Federation Shotokan
   Kihon/Kumite    Kata    Gradering     Leksikon
Sentrum Karateklubb
 

Leksikon:  Japansk | Dojo kun | Stillinger | Slag | Spark | Blokkeringer | Støtsoner | Beltesystemet


DOJO KUN - Karatens vei

På Shomen (hovedveggen) i enhver karatedojo med respekt for seg selv henger det mest sannsynlig et sett med regler kjent som Dojo-kun. Disse reglene sies å ha opphav på Okinawa hos den berømte mesteren Satunuku "Tode" Sakugawa.

Han levde sitt sagnomsuste liv på øya mellom 1733 og 1815, og den mest kjente eleven hans var Sokon "Bushi" Matsumura - Shotokan, Goju-ryu og Shito-ryus "oldefar".

Dojo Kun består av følgende 5 likeverdige regler, og i følge karatetradisjonen er dette de 5 bud en karate-ka skal leve etter;

Norsk Japansk (Klikk her for å høre)
Søk den perfekte karakter.
Vær trofast.
Vær strevsom.
Respekter andre.
Vær ikke voldelig i din opptreden.
Hitotsu! Jinkaku kansei ni tsutomuru koto!
Hitotsu! Makoto no michi o mamory koto!
Hitotsu! Doryoky no seichin o yashinay koto!
Hitotsu! Reigi o omonzuru koto!
Hitotsu! Kekki no yu o imashimuru koto!)

Bidrag fra Thomas Nilsen, Stavanger Karateklubb
(Innlegg i NBFs medlemsblad "Sort Belte" nr. 2, 1993).

  Dojo Kun på japansk

1. Den første regelen, "perfeksjoner din karakter", indikerer at karate er mere enn bare fysisk anstrengelse. Gjennom hard trening skal utøveren både utvikle den rette spiriten til å kjempe og til å lykkes. Men sammen med denne voldsomme spiriten skal man også innse at det styrkepotensiale en er i besittelse av, og karate generelt, ikke skal brukes annet enn i tilfeller hvor man må beskytte sitt eget- eller andres liv. Utøverne skal prøve å roe ned sinnet samtidig som man skal mestre de avanserte motoriske øvelsene som utgjør karate. Selv når man er gammel og støl kan man da fortsette treningen som i bunn og grunn går ut på å perfeksjonere sin karakter ved hjelp av et gammelt fysisk og mentalt treningsprogram som kalles karate.

2. "Å være trofast" er et uttrykk som har lange tradisjoner i føydaltidens Japan. Med dette menes å være trofast overfor instruktørene og dine Sempai (de som har trent lengre enn deg og har høyere grad). På samme måten var samuraiene absolutt lojale overfor sin herre og måtte til og med følge ham i døden om han ba om det. (Jfr. historien om de 47 Ronin). Selv om dette ikke kan overføres direkte til dagens situasjon, så er det ikke urimelig å tenke seg at en instruktør ikke vil lære bort alt han kan til en som kunne tenkes å skifte dojo uka etter. Den graden av trofasthet eleven legger for dagen overfor instruktøren vil han få tilbake i samme grad i form av lærdom og innsikt som ingen andre får av ham. Dette båndet mellom lærer og elev er uhyre verdifullt og danner grunnlaget for en god læring.

3. "Vær utholdende" sier regel nr. 3. Dette refererer til den innsatsvilje og hengivenhet elevene legger for dagen for å nå målet. Uten en sterk vilje til å holde ut den fysiske og psykiske smerten treningen påfører utøverne vil man falle fra og aldri beherske karateteknikkene. En oppriktig vilje til innsats blir lagt merke til av sensei, som etterhvert tar seg mere av ham og gir flere verdifulle råd og vink om hvorledes man best får fremgang.

4. "Respekter andre". Respekt for andre er spesielt vanlig i japanske kampsystemer, og mange har nok hørt at karate begynner og slutter med høflighet. Dette er egentlig bare en del av japanernes daglige etikette som man kan se overalt hvor menneskene skal forholde seg til hverandre, både under trening og i dagliglivet ellers. Etiketten i en dojo er spesielt godt definert. Alle som trer inn i- eller forlater en dojo skal stoppe opp og bukke mot shomen (hovedveggen), hvor det henger bilder av gamle mestre som skal ha et lite tegn på respekt for det de har greid å bygge opp. Vi bukker også som en gest til det stedet hvor vi legger ned så mye av oss selv i form av blod, svette og tårer. Før vi starter, og på slutten av treningen stiller alle opp foran shomen og utfører det vanlige ritualet med ritsurei (stående bukk) og zarei (sittende bukk). Dette rei-ritualet fortsetter gjennom hele treningen både når man skal gå kata eller teknikker mot en opponent. I konkurransesammenheng bukker vi for publikum (Shomen ni rei), for hverandre (Otagai ni rei) og for dommerne (Shimpan ni rei).

5. "Unngå voldelig oppførsel". Enhver som trener karate må unngå all form for voldelig oppførsel hvor teknikkene man lærer kan misbrukes og volde stor skade på andre mennesker. Målet med karate er å mestre oss selv i alle situasjoner, inklusive vår oppførsel overfor andre. I situasjoner hvor selvforsvar er påkrevd bør første utvei være en ikke voldelig konfliktløsing. De gamle mestrene følte at et helt livs fredelig karatetrening var bortkastet hvis de måtte ty til vold mot medborgerne, uansett hvor berettiget en slik handlig var.
Idag er dette med å unngå vold vanskelig å forstå for flesteparten i vesten. Mange begynner med karate for å lære seg å sloss slik at de kan uskadeliggjøre en person så raskt som mulig. Det er derfor dojo kun er en så viktig form for "indoktrinering", spesielt på barn & ungdom som er lett påvirkelige og relativt enkle å lede på den rette veien.
Det er viktig å merke seg at selv om jeg har nummerert artiklene fra 1 til 5 her for strukturens skyld, så er alle disse reglene likeverdige og like viktige. Derfor begynner man alltid med å si "en" foran hvert av disse, i steden for å si "to" eller "tre" før regelen leses opp.

 
Opprinnelig utforming og gjennomføring; Bit Solutions