Introduksjon
Karate
Trening
Klubben
Historie
Bildearkiv
 
Diverse -
NKF - National Karate Federation Shotokan
   Oppslagsarkiv      Kalender     Halvårsrapport     Resultater
Sentrum Karateklubb
 
Illustrasjonsfoto

Karatens (lav)status i Kina

Japanerene slaktet og voltok så det monnet i Kina under og etter 2. verdenskrig. Nå har japsene slettet ugjerningen fra historiebøkene sine, og kineserene hater bl.a. derfor "alt" japansk.

Etter å ha lett forgjeves på nettet for å finne en eller annen plass å trene karate i Fuzhou, hovedstaden i Fujian provinsen, gav jeg stafettpinnen til folk som forstår kinesisk. Ved å søke etter "tom hånd" på kinesisk (kong shou dao) fant vi èn nettside som nevnte sporten, men som var laget for å fremme en lokal Tae-Kwon-Do klubb.

I mangel på noe bedre, og selvfølgelig uten Gi, tok jeg etter avtale med ansvarlig for klubben (Li Cheng Zhong), en tur for å se på og kanskje delta litt. Karen var selvfølgelig nysgjerrig på hva/hvordan karate var, så det endte opp med at "langbein" måtte ut foran alle elevene og vise. Tro meg, å uttøve Shotokan i shorts og svett t-skjorte føles like teit som det må se ut!

Etterpå viste sjefen sjøl, en 4. dan/grad uttøver med 10 års fartstid på det Kinesiske landslaget, hvordan de gjorde sin greie. Da må jeg innrømme at jeg slet med å følge med på tempoet til den spretne lille fyren. Forøvrig var det ikke snakk om å gjøre noe fysisk sammen med meg ettersom det medfører fare for å miste ansikt, så jeg fikk bare ta meg ut på de andre svartbeltene hans. Før de fortsatte regulær trening viste jeg noen Ju Jutsu teknikker på et par av dem - til tilskuernes store begeistring.

Jeg må si at sporten deres ikke var helt som jeg forestilte meg, det var stort sett bare ben og ikke noe armer med dem – ikke 80/20% spark/slag som jeg trodde. Slik ble det i alle fall fremstilt under treningen og i fighten de viste før vi avsluttet treningsøkta. Ikke faller det meg så behagelig å trene i slike syltynne drakter som klistrer seg som igler heller. Ok, jeg kunne levd med lederens som var noe tykkere, men da uten noen av broderiene som så ut som typisk asiatiske tegneseriefigurer.

Man vil ikke tro hvor svett og varm man blir av å trene i over 30 varmegrader, mesteparten av alt vannet jeg drakk så nesten ut som om det lakk rett ut igjen. Konklusjonen er forøvrig at Tae-Kwon-Do ikke er "min sport". I henhold til klubblederens uttalelse ville jeg ikke finne noen karateklubber i Kina, i alle fall ikke i Fuzhou. Grunnen er enkelt og greit at kineserne ikke kan fordra japanerene for det de har gjort i landet rundt 2. verdenskrig. Det hjalp lite for meg å argumentere med at sporten mest sannsynlig har opprinnelse i Kina og at Shotkoans opphav skal ha tilbrakt 13 år akkurat i denne byen.

Håkon Birkeland - 2006-07-16

   
 
Opprinnelig utforming og gjennomføring; Bit Solutions